Jernvinneanlegg ved Hovde er sannsynligvis fra 1200-tallet. Størrelsen tyder på at virksomheten her ved Hovde har vært omfattende med stor aktivitet og mye folk involvert for å passe på drifta hele døgnet. Her har det vært produsert jern både til bruk i bygda og til eksport.
Anlegget ligger typisk plassert i terrenget nær myrområder og med rikelig tilgang på skog. I dette anlegget er det funnet to store kullgroper, to jernvinneovner, en slagghaug, et malmlager, to eller tre blestertufter og et kullager. Kanskje finnes det mer skjult i jorda.
I Gudbrandsdalen ble det produsert store mengder jern. I jernalderen og middelalderen var dette en svært viktig inntektskilde for gardene, også i Kvam.
Slik ble jernet fremstilt
Rent jern finnes ikke i naturen. Jern framstilles av jernmalm som finnes enten i myr eller i berg. Den eldste formen for jernutvinning er basert på myrmalm fordi kunnskapen og teknologien for å utvinne jern fra berg ikke fantes før år 1500-1600 e.Kr.
I tillegg til jernmalm måtte det være rikelig med skog slik at det var tilgang på kull eller ved.
Myrmalmen var veldig fuktig og inneholdt organisk materiale når den ble tatt opp fra myra og måtte derfor bearbeides. For å tørke og fjerne forurensningene ble malmen røstet. Det vil si at den ble lagt på stokker på bakken og stokkene ble påtent.
Jernet ble produsert i ovner, fyrt opp med trekull som ble produsert i egne kullgroper. Ovnene og teknikken har variert gjennom tidene. Ovnene fra eldre jernalder bestod ofte av ei grop på en meter i diameter som var gravd ned i bakken med en sjakt av leire over. Ovnene på jernvinneanlegg fra yngre jernalder og middelalderen var mindre. Diameteren kunne være i underkant av 40 cm.
Den røstede malmen ble lagt lagvis med trekull i ovnen. For å få ut jern måtte det være høy temperatur, om lag 1200-1300 grader. Men det var viktig at temperaturen ikke ble høyere enn 1500 grader for da kunne jernet smelte.
Malmen skulle også renses for andre mineraler enn jern. Disse smeltet og dannet et avfallsprodukt som kalles slagg. Jernet smeltet ikke, men slagget samlet seg i bunnen av gropa og ble til store slaggblokker som kunne veie opp mot 400 kilo. Når ovnene ble tømt ble blokkene kastet ut og slagghaugene kunne etter hvert vokse seg store.
Kullgroper
Kullgroper er et av de vanligste automatisk fredete kulturminnene i utmarka. I disse gropene ble det laget kull som ble brukt til produksjon av jern.
Gropene var vanligvis kvadratiske eller runde. På våre kanter av landet var nesten alle kullgropene kvadratiske. Men i dag vises de ofte som runde fordi de har rast sammen i årenes løp. Det finnes også kullgroper som ikke ligger i tilknytning til jernvinneanlegg.
Etter at gropa var gravd ferdig, ble den fylt med ved, dekket med torv og jord og tent på. Etter flere dager med ufullstendig forbrenning var all ved blitt til kull, men mengden var som oftest halvert.
Her på Hovde er kullgropene av en slik størrelse at de opprinnelig kan ha vært brukt som fangstgroper. ved Hovde
